Vann
Det tas ukentlige og til dels daglige prøver i en rekke bekker og vann som kan være påvirket av anleggsarbeidet. Fylkesmannen har satt krav til vannkvaliteten langs veganlegget, og disse må overholdes.
 
Sur avrenning fra sulfidholdig gneis er det mest alvorlige problemet. Storemyr-utslippet høsten 2006 viste hvor alvorlig dette kan være. Vegen går gjennom sulfidholdig fjell på flere strekninger. Fyllinger og massedeponier med slik stein blir dekket med leire for å hindre at regnvannet kommer til og vasker ut syre. Bekker blir ført i rør gjennom fyllingene av samme grunn. Det blir dessuten blandet kalk inn i steinmassene. Kalken nøytraliserer syren. Om nødvendig renses også vannet fra fyllingene i egne rensedammer før det renner ut i bekker og vann.
 
Det skal også gjøres nødvendige rensetiltak eller andre tiltak for å forhindre forurensning med partikler, ammonium (fra sprengstoff) og andre uønskede stoffer.
 
Rensedammene skal også være i bruk og følges opp når vegen tas i bruk, for å fjerne asfaltstøv og andre forurensninger fra regn- og smeltevann fra vegbanen.

Dyreliv
Det skal bygges viltgjerder på utsatte steder, av hensyn både til viltet og til sikkerheten for de kjørende. Det skal også lages ”broer” der dyr kan passere over vegen, og en del kulverter (bekkepassasjer) skal utformes slik at fisk, frosk og smådyr kan benytte dem.
 
To ganger pr år tas det prøver av fisk og bunnfauna i tjern og vann langs veglinjen for å undersøke om livet i vannet blir påvirket av anleggsarbeidet.